Å være åpen er ikke lett
Det kjennes litt flaut å skrive dette.
Jeg vil gjerne klare alt – levere varene, være sosial, ha kontroll.
Derfor er det tungt å innrømme at jeg ikke har strukket til.
Men ærlighet er viktig, både for meg selv og for alle som følger Ål Markedshage.
Starten og de første årene
I januar 2021 etablerte jeg Ål Markedshage for å dyrke økologiske grønnsaker og dele dyrkegleden med andre.
De første årene var fulle av læring og små seire.
2023: året som druknet
Så kom 2023, da uavbrutt regn druknet grønnsakene.
Uansett hvor mye vannet ble ledet vekk, var jorda mettet.
Den sommeren viste hvor sårbart småskala dyrking kan være når naturen tar over.
2024: kaldt og seint
Året etter var motsatt.
En uvanlig kald og kort vekstsesong gjorde at plantene nesten ikke vokste, og avlingene ble små.
2025: tidlig vår og ekstrem tørke
Våren 2025 kom uforklarlig tidlig.
Snøen var borte allerede i påsken, og jorda var knusktørr fra start.
Deretter fulgte minusgrader helt til 14. juni, nesten frost 4. juli, ny frost i slutten av august, samt sterk vind, hetebølger og lange perioder med tørke.
Jeg hadde tolv vannspredere i gang døgnet rundt – to timer hver, tilsammen 24 timer med vanning – men vannet trakk ikke ned.
Ugresset tok over, og avlingene ble små: gulrøtter og beter forble korte, løken gikk i stokk, salaten tørket inn, og kålen ble angrepet da dukene blåste bort.
Når kroppen sier stopp
Den 3. februar 2025 endte jeg på legevakten og fikk beskjed om å holde meg borte fra skolejobben.
Store deler av februar og mars er borte fra minnet.
Da jeg så smått prøvde meg i drivhuset i mars, klarte jeg bare 20 minutter før kvalme og svimmelhet tvang meg til å stoppe – den tiden jeg vanligvis elsker mest.
Utover sommeren kunne jeg jobbe lange dager, men alltid som om bremsen var på.
Jeg måtte prioritere hardt og valgte ofte å droppe middagslaging og andre hverdagsoppgaver for å spare krefter til hagearbeidet.
Selv rolige stunder med lydbok i hagen var arbeid, ikke fritid, og jeg kjente stadig på dårlig samvittighet for alt jeg ikke rakk.
En tung avgjørelse
Dette var en tung beslutning å ta.
Selv med maksimal innsats var det fysisk umulig å levere nok grønnsaker – ikke fordi jeg ikke jobbet hardt nok, men fordi avlingene aldri fikk normale vekstvilkår.
Plantene kom ikke skikkelig i gang før frosten ga seg i juli, og da hadde de bare seks–sju uker med ordentlig vekst før ny frost kom rundt 20. august.
Mellom kuldeperiodene var det ekstremt varmt og tørt, med hetebølger og tørkesjokk som stresset plantene ytterligere.
De gikk rett og slett fra kuldesjokk til hete- og tørkesjokk og tilbake til kuldesjokk – en kombinasjon som ingen menneskelig innsats kunne endre.
Til slutt måtte jeg erkjenne at den åpne markedsdelen av Ål Markedshage ikke lot seg gjennomføre under slike forhold.
Småskala – men med stor betydning
Det er viktig for meg å si at dette ikke handler om at vi ikke kan dyrke grønnsaker.
Forskjellen ligger i skala og arbeidsform.
Å forsyne et avgrenset antall andelshavere og abonnenter – 40, kanskje 70 personer – er mulig, særlig når vi samarbeider om dugnader og planlegging.
Men å produsere nok til å fylle butikk, selge til hoteller og levere jevnt til restauranter krever en helt annen mengde og arbeidskraft.
Her foregår dyrkingen manuelt av meg, med egen kropp og håndholdte redskaper, og det setter naturlige grenser for hvor mye som kan høstes og selges jevnt gjennom sesongen.
Tilbake i hverdagen
I august begynte jeg igjen i min faste 50 % stilling i skolen.
Samtidig fortsatte jeg med hagearbeidet og rollen som mor, og brukte høsten på å redde stumpene av sesongen og gi datteren min den oppmerksomheten hun trenger.
Fellesskap som gir styrke
Midt i alt det krevende har det også vært mye godt:
store dugnadsdager, fellesplukk og nye venner som har delt gleden i hagen.
Jeg er stolt over at vi – 700 meter over havet – kan tilby grønnsaker allerede fra uke 18, og at det går an å høste i 22–25 uker i året her i Hallingdal.
Det gir meg motivasjon og minner meg om hvorfor jeg startet.
Jeg har også en spesiell glede for jordbær.
I 2024 plantet vi ut 30 m² med jordbær, og i 2025 har andelshaverne lagt ned 0,4 mål nye planter.
Planen er å øke med ytterligere 0,5 mål neste år, i tillegg til flere bed i drivhuset.
Jordbær blir en naturlig del av andelen, og andelshavere og abonnenter kan nyte bærene gjennom sesongen – og de kjøpe ekstra til seg selv, familie og venner.
Av overskuddet lager jeg syltetøy og andre små gleder.
Bare tanken på alt dette gjør meg oppriktig glad.
Denne sommeren ble jeg også tante, og jeg kjenner et sterkt ønske om å ha mer tid til familie og venner – ikke bare jobb.
Et roligere blikk fremover
Etter fem år ser jeg at Ål Markedshage ikke kan være min levevei.
Målet nå er at gården skal gå i balanse økonomisk – et nullkostnadsprosjekt som dekker sine egne utgifter – mens jeg sikrer livsoppholdet gjennom annet arbeid.
Markedshagen skal fortsatt være et sted for dyrkeglede, fellesskap og gode opplevelser.
Jeg vet ikke nøyaktig hvordan de neste årene blir, men jeg vet at fellesskapet, naturen og gleden ved å dyrke er verdier jeg vil ta vare på – i et tempo som er mulig å leve med.
Ingunn