Om meg

Jeg heter Ingunn Hallingstad Medgard, er 33 år gammel og kommer fra Ål i Hallingdal. Jeg vokste opp midt i sentrum, på sundre som vi kaller det her. Hele min barndom var det besteforeldrene mine som drev gården, gommo og goffa. Broren min og jeg var gjerne på gården flere ganger i uka, gjennom hele oppveksten. De få gangene foreldrene var borte og jeg som 16 åring kunne vært alene hjemme, valgte jeg å reise til gommo og goffa. Gården og de gode minnene jeg har herfra har betydd mye for meg og de valgene jeg har tatt.

Veien til å ende opp på gården har likevel vært lang. Jeg begynte på naturbruk på videregående og skjønte at det å skulle drive gård, ikke var så rosenrødt som jeg så for meg. Det var lenge usikkert om jeg hadde lyst til å gi fra meg muligheten for helger og ferier. Jeg flyttet tidlig ut sammen med kjæresten da jeg var 17 år. Vi fikk oss hund, kjøpte hus og flyttet til Notodden. Der startet jeg på allmennlærer utdanning, men jeg fant fort ut at jeg ville tatt med meg for mange utfordringer hjem. Derfor byttet jeg studie og ble førskolelærer, i stedet for. Vi ble på Notodden i fem år. Dette var de fem beste årene av livet mitt. Her bor det så mange utrolig flott mennesker som jeg fortsatt er veldig glad i. Disse årene hadde jeg vell det «normale» livet, vi hadde hus, to biler, båt, campingvogn, hund og etter hvert et barn. Da studietiden var over reiste vi hjem til gamle venner og familie.

Siden den gang har livet bydd på mange oppturer og nedturer. Livet har ikke alltid vært like enkelt. Da koronaen kom ble alt snudd på hodet igjen. Det ble vell det sparke bak jeg trengte, for å følge drømmene mine. Det er en god del år siden jeg skjønte at det viktige i livet ikke er helger og ferier, men hverdagene. Det er de vi har flest av og de vil jeg fylle med gjøremål jeg elsker. Da jeg bodde på Notodden jobbet jeg på et hagesenter, der lærte jeg utrolig mye om planter og stell av dem. Hagearbeid har jeg alltid tydd til for rekreasjon. Det er ikke før de siste årene at interessen for det å skape noe i hagen dreide over på noe spiselig. Med kunnskapen og interessen for hagearbeid, blandet med drømmen om gården ble markedshagen en mulighet.

Ål Markedshage: Et sted for hardt arbeid, frustrasjon, tårer, fine inntrykk ro, rekreasjon og muligheten å ta over gården!

 

Takk for at du leste!

 

Mvh Ingunn

\

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.